Innlegg i Utdanningsnytt 13. februar 2024, skrevet av Hege Munch Gundersen (adm. direktør i Kopinor), Arne Magnus (styreleder i Den norske Forleggerforening) og Arne Vestbø (generalsekretær i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening).
Oslo-skolen har nylig tatt steget med å innføre ChatGPT som et læringsverktøy for elevene. Det er lett å forstå initiativet, skolene står overfor store utfordringer, de skal fylle et viktig oppdrag i en tid der både trang økonomi og teknologiske nyvinninger preger hverdagen. Initiativet reiser likevel en rekke spørsmål, i noen tilfeller også bekymringer.
En av de viktigste bekymringene er knyttet til det faktum at ChatGPT blant annet er trent på opphavsrettslig beskyttet materiale. Maskinlæringen er skjedd på en enorm mengde tekster, men uten at noen har bedt om lov der det kreves, langt mindre fått tillatelse. Dette er tyveri, og det pågår nå en rekke rettsaker i kjølvannet av at tek-gigantene urettmessig har tatt for seg av ulike typer innhold. Er det på en slik grunnmur barna våre skal lære – blant annet om plagiat og kildekritikk?
Verdien av et kretsløp
ChatGPT er innovativt, fascinerende og nyttig. Men bruken av opphavsrettslig beskyttet materiale i treningen av slike modeller gjør, slik det er innrettet i dag, vold på grunnprinsipper både kultursektoren og norsk rett hviler på: Opphavers enerett til bestemmelse over eget verk og retten til rettferdig kompensasjon ved bruk.
Pirattrening på rettighetsbeskyttet materiale underminerer ikke bare den økonomiske støtten til skapende individer og kulturarv, men det kan også føre til en uheldig forvrengning og svekking av det kulturelle kretsløpet.
Norsk alternativ i sikte
Nasjonalbiblioteket har, på oppdrag fra Kulturdepartementet, satt i gang et prosjekt der de koordinerer de fremste norske miljøene på kunstig intelligens, og skal både vurdere verdien av å bruke rettighetsbeskyttet materiale i maskinlæring og samtidig foreslå mulige måter rettighetshavere kan kompenseres for en slik bruk. Vi er svært glade for at myndighetene er villige til å satse på en norsk teknologi- og kulturutvikling som hviler på en anerkjennelse av opphavsrett og verdiene knyttet til innholdsutvikling av høy kvalitet.
Vi håper utdanningssektoren vil prioritere å støtte utviklingen av verktøy og kvalitetssikrede læremidler som respekterer opphavsrettigheter og er tilpasset norske læringsbehov. Dette vil ikke bare bidra til å sikre bedre læring, men også støtte opp om det kulturelle kretsløpet ved å fremme rettferdig kompensasjon for skapende arbeid og stimulere til kontinuerlig innovasjon innenfor norsk språk, pedagogikk og kultur.