Innlegg i Klassekampen, 19. mars 2025
Da tøyes grensene, både mot det som er ulovlig kopiering og det som er ulisensiert bruk av kunstig intelligens (KI). Ikke som planlagte og bevisste omgåelser, men som resultat av et forståelig ønske om å møte elevenes behov for god læring. Nå er det på tide med løsninger som setter lærerne og elevene først – samtidig som vi ivaretar rettighetshavernes interesser.
En krevende hverdag
Kopinor har ved hjelp av Ipsos gjennomført en undersøkelse der vi har spurt flere tusen lærere om deres bruk av KI i klasserommet. Innsikten herfra har vi supplert med en fokusgruppeundersøkelse, og til sammen avslører dette et stort gap mellom behov og tilgjengelige ressurser i norsk skole. Mangelen på lærebøker og kvalitetssikrede digitale verktøy tvinger lærerne til å improvisere. De skanner hele bøker, kopierer store utdrag og syr sammen egne undervisningsopplegg.
Samtidig utvikler den digitale skolehverdagen seg i raskt tempo. Kopinors undersøkelser støttes av tall fra Utdanningsdirektoratet som viser at KI er på full fart inn i norske klasserom. Fire av ti lærere sier i våre undersøkelser at de har matet KI-verktøy med opphavsrettslig beskyttet materiale. Dette kan være å legge inn tekster og be om sammendrag, forslag til undervisningsopplegg eller tilpassede oppgaver. Mange gjør dette uten tillatelse – ofte uten å vite om regelbruddet og fordi de ikke har tilgang til gode alternativer. Det blir jo heller ikke bedre av at KI-tjenestene er utviklet av tek-giganter som har skrapet nettet for innhold uten å spørre om lov.
Hva står på spill?
Kommunenes fellesorganisasjon KS og Kopinor har fremforhandlet en avtale som gir skolene en utstrakt adgang til å kopiere og dele opphavsrettslig beskyttet materiale. Flere lærere forteller imidlertid at stram økonomi fører til kopiering og bruk som går utover avtalens begrensninger – «skamløs kopiering» som en lærer kaller det.
Årsaken er at skolene ikke har penger til å kjøpe inn læreverkene som trengs. Og hvis de som skaper kvalitetsinnhold ikke får inntekter, truer det tilfanget av nye, kreative, oppdaterte verk.
Det norske kulturelle kretsløpet sørger for at når verk selges, kopieres, lånes og brukes, går det midler tilbake til de skapende miljøene, blant annet forfattere, illustratører og forlag. I de 45 årene Kopinor har eksistert, har våre avtaler generert over sju milliarder kroner tilbake til rettighetshavere, midler som har gjort at nytt kvalitetsinnhold er blitt skapt og utgitt. Dersom vi ønsker at norsk språk, kultur og kunnskap skal leve og utvikles, må vi sørge for at denne økonomiske infrastrukturen opprettholdes. Det kulturelle kretsløpet trues når ulovlig bruk og deling av verk brer om seg. Da får ikke rettighetshaverne betalt.
Oppdaterte løsninger
Løsningen ligger i noen felles tiltak. Øremerkede midler til læreverk må brukes til innkjøp av nettopp læreverk. En utvidet lisensavtale for kopiering, bruk og deling i skolene kan også gjøre det mulig for lærere å bruke opphavsrettslig beskyttet materiale i KI-verktøy, mot en rimelig betaling. Dette vil gi lærerne trygghet til å bruke verktøyene de trenger på lovlig vis, samtidig som rettighetshaverne får kompensasjon for sitt arbeid.
En slik avtale vil ha flere fordeler:
- Lærerne får fleksibilitet til å tilpasse undervisningen etter elevenes behov.
- Elevene får tilgang til bedre ressurser som styrker læringen.
- Rettighetshaverne sikres inntekter som gjør det mulig å skape nye, kvalitetssikrede læremidler.
Norsk skole trenger støtte til å navigere i en stadig mer kompleks digital verden. Vi oppfordrer utdanningsmyndighetene til å gå i dialog med alle gode krefter for å etablere en bærekraftig løsning. I Kopinor ser vi fram til å være med. Sammen kan vi gi lærerne ressursene de trenger, elevene den læringen med kvalitet som de fortjener og rettighetshaverne betaling for utført arbeid.
Dette er ikke bare et spørsmål om rettferdighet. Det handler om å sikre et fremtidsrettet og sterkt kunnskapssamfunn.