Innlegg i Utdanningsnytt 18. august 2023
På Arendalsuka la Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO) fram en rapport der NIFU har analysert hvordan skoleledere og skoleeiere har svart på spørsmål om læremidler i løpet av de siste ti årene.
Blant funnene i rapporten er at tallet på skoler som ikke har trykte læremidler i det hele tatt, er økende. Samtidig sier én av fire skoleledere i grunnskolen at skolene i for stor grad baserer seg på digitale læremidler.
I forbindelse med fagfornyelsen er det kommet nye læremidler, men bare 19 prosent av skolelederne i grunnskolen oppgir at de har kjøpt inn nye læremidler i alle fag. Det tilsvarende tallet for videregående skole er 48 prosent. Hovedgrunnen er stram økonomi, mens andre faktorer som spiller inn er tilgangen på tilpassede læremidler og ønsket om mer tid til å vurdere læremidlene.
Supplerende materiale
Med Kopinor-avtalen kan alle norske skoler supplere de innkjøpte læremidlene. Dette har blitt en viktig del av lærernes pedagogiske forberedelser med å oppdatere materiell, fylle ut eller gi en egen vri på undervisningen. Gjennom våre målinger har vi sett en økning i kopieringen i de siste årene, noe som kan henge sammen med gamle lærebøker. Tilsvarende ser vi at behovet for supplerende materiale går noe ned der lærerne har kjøpt inn nye lærebøker etter fagfornyelsen. I det store bildet er behovet for supplerende materiale imidlertid stabilt høyt, også i fag hvor lærerne i hovedsak benytter digitale læremidler.
Nå er meldingen kommet om at regjeringen bevilger 115 millioner til innkjøp av bøker i skolen. Vi håper at tildelingen blir del av en generell økning i budsjettet slik at utviklingen av og tilgangen til norske læremidler vil komme opp på et ønsket nivå. Dette vil ta litt tid. Her vil Kopinor-avtalen med sin adgang til å kopiere «det lille ekstra» være et viktig tilbud til lærerne i en utfordrende periode.
