Innlegg i Klassekampen 7. mai 2018
I sitt lovforslag tar regjeringen den hittil ulovfestede klasseromsregelen inn i åndsverkloven. Regelen bygger på en foreldet forestilling om klassen som et privat område på grunn av de «nære og personlige bånd» mellom lærere og elever. Det slås fast at fremføring og overføring i klasseromsundervisning derfor skal være fri – altså uten krav til avtale med rettighetshaverne.
Når departementet klokt nok har innført et skille mellom direkte fremføring (opplesninger og sang i klasserommet) og overføring (strømming av medieinnhold på storskjerm m.m.) er det ubegripelig at man ikke har holdt den sistnevnte kategorien utenfor fribruksretten i klasserommet.
Stadig mer materiale gjøres i dag tilgjengelig på internett, og skolene benytter seg i økende grad av strømming. Som følge av teknologiskiftet utnyttes åndsverkene på nye måter, og rettighetshaverne taper inntekter dersom disse ikke kan lisensieres. Som eksempel kan nevnes sangtekster, som i mange år er brukt og kopiert under skolenes kopinoravtale. I stedet strømmes nå tekstene fra Youtube på skjerm i klasserommet.
Norsk skole har en snart 40 år lang historie med gode avtaleløsninger for bruk av opphavsrettslig beskyttet innhold i skolen. Det kan ikke være Stortingets mening at teknologiskifter skal flytte slik bruk over i et gratisregime – til skade for landets kunstnere.